i dont want no one to squeeze me - they might take away my life

Nå har jeg nettopp spist en hel pepperoni-pizza alene, drukket en liter cola, vridd meg i spenning, ledd høylytt og grått - det er offisiellt. Jeg er emo on the inside, og måtte se meg defeated av en romantisk komedies utspekulerte forutsigbarhet. "Fever Pitch" med Drew Barrymore gikk på TV og av en eller annen grunn sitter jeg nå med klump i halsen og tårer i øynene mens rulleteksten farer over skjermen. Det ble en lykkelig filmslutt, Red Sox vant World Series, gutten og jenta fant hverandre og de skulle døpe ungen sin etter en baseballspiller. Jeg som interesserer meg omtrent like mye for sport som en elg interesserer seg for interiørdesign burde strengt talt ikke bli rørt til tårer av slikt. Da gjenstår det bare en konklusjon som kan være logisk, og den innebærer at hormonene mine løper LØPSK.


What to do, what to do - best å løpe seg en tur. Om ikke jeg egentlig liker å trene så blir det hvertfall fysisk umulig for meg å sitte og dyppe hjernen min i et pool av triste eller romantiske tanker. Egentlig synes jeg jo det er greit å være singel, så hvorfor skulle amerikanske filmskapere overbevise meg om noe annet? Nei, takke meg til en god gammeldags thriller eller grøsser så jeg kan le av de dumme menneskene eller krype godt under dyna når den slemme står bak hovedpersonen i speilet. Jeg er jo hardbarket skrekkfilmfan så jeg føler meg egentlig litt skitten som sviktet min yndlingssjanger, men jeg har forsikret samvittigheten min om at det blir lenge til neste gang.

However, for de som liker den klissete "vi blir forelsket --> vi slår opp --> vi er ulykkelige alene --> vi blir sammen igjen"-typen filmer så er den ganske søt.

Så, når man er hjemme igjen fra løpeturen og vil tenke slække tanker før man skal sove er det en artist man definitivt burde være innom; Tracy Chapman. Jeg gidder ikke engang begrunne hvorfor, det er bare å søke henne opp og høre på et par sanger så skjønner man fort at denne damen har en musikalitet som strekker seg above and beyond de fleste andre artister. For ikke å snakke om hvor utrolig chill stemmen hennes er å høre på, man går bare ikke lei!


Tracy Chapman - Give me one reason