søndag 31. mai 2009

Hurra for gode venner!

Yes, endelig ferdig med International Baccalaureate - to år med helvete! Ikke det at jeg angrer på at jeg begynte men jeg kjenner at det skal bli deilig med et år hvor jeg gjør noe helt annet før det er tilbake på skolebenken. I korte trekk får jeg vel nevne at IB tilsvarer 2-årig internasjonal videregåede skole. Det er med andre ord et engelsk studieprogram med et internasjonalt pensum som skal gi deg grunnlag nok til å studere mer eller mindre overalt i verden. Det er en bra skole! Verre var det vel både med motivasjon og innsats fra min side, før jeg iløpet av det siste året fikk rumpa i gir og jobbet relativt mye for å ta igjen det jeg burde ha kunnet fra før.


Men til poenget. Det er med bittersweet smak i munnen at jeg sier farvel til skolelivet, for ikke bare sier jeg farvel til en era hvor jeg faktisk vet hva jeg driver med og hvor jeg hører hjemme men jeg sier også farvel til et fellesskap som kommer til å slutte å eksistere nå etter videregående. En vennekrets forsvinner, et trygt miljø blir borte og på godt og vondt skal jeg ut i den store vide verden og møte nye mennesker. Jeg gleder meg selvfølgelig, men jeg synes det er veldig trist at jeg skal legge igjen en kjempegod jentegjeng som med sine pluss og minus er absolutt uerstattelig. Vi har hatt det veldig moro og også ganske tøft og det er vel kombinasjonen som gjør at man blir så sammensveiset også.
Nå vet ikke disse jentene at jeg har begynt å blogge, og de hadde sikkert blitt veldig overrasket over at jeg sier dette for jeg har gitt inntrykk av at jeg er dødslei av all baksnakking og unødvendig drama som hører med hos flertallet av jentegjenger. Det er jeg også, men jeg er veldig lojal (to what extent tror jeg ikke de har fått med seg enda) og jeg må innrømme at uansett hvor mye jeg irriterer meg over visse egenskaper er det vanskelig å svelge at jeg kommer til å savne dem alle sammen.
Derfor er det desto viktigere å ta godt vare på hverandre mens man er sammen! Man har dessverre ingen for alltid og i hverdagen har trivielle ting en tendens til å overskygge det som er viktig. Gi vennene dine en ekstra klem, spander små ting når du har råd (det er koselig og koster lite) og sist men ikke minst tenk deg godt om før du irriterer deg over poengløse ting eller blir sint på en kompis/venninne. Hvis du unngår å spontant slenge noe tilbake når du har fått en krass kommentar og heller venter 8 sekunder er jeg sikker på at du allerede har formulert en mildere versjon av den forrige setningen i hodet, og når du slipper den løs gjør den ikke like mye skade som den opprinnelig hadde gjort.



Vis de du bryr deg om at du bryr deg om dem - hver dag, det er de verdt!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar