tirsdag 2. juni 2009

the ride with you was worth the fall

NÆT.

Det er ingenting i mitt miserable lille liv jeg hater mer enn å drømme om eksen. Hvertfall ikke når det har gått år og dag siden bruddet og minner og følelser fortsatt svir like mye. Inatt drømte jeg at jeg møtte han igjen, og den nyforelskede følelsen føltes så ekte at det var helt sykt. Måten vi lå ved siden av hverandre og pratet på var den samme som når vi var sammen, han lo av de samme tingene han pleide å le av før, han synes jeg var søt når jeg gjorde de samme tingene som jeg pleide å gjøre og sist men ikke minst å kysse ham var.. ja. som om ingenting i verden kunne gjøre meg noe så lenge han var der. Men det var han jo selvfølgelig ikke, egentlig. For som med alle de andre drømmene så ender det med at han går fra meg som det skjedde i virkeligheten, med ei jente som er litt søtere, litt tynnere, litt penere og litt.. bedre?

Æsj jeg hater å våkne fra sånne drømmer. For to dager siden drømte jeg at han kom på samme buss som jeg satt på og at han satt seg ved siden av meg og smilte, og da jeg prøvde å holde ham i hånden gikk han av bussen igjen. Og hvem sto utenfor bussen og ventet? Ms. Perfect. Misforstå meg rett, jeg har absolutt ingenting imot henne, tvert imot så synes jeg hun virker kjempesøt.

Og det er vel det som er verst av alt, at jeg vet at hvis jeg hadde kjent henne så hadde jeg sikkert likt henne veldig godt. Nei, noe så klisjé som en langvarig kjærlighetssorg unner jeg faktisk ikke min verste fiende. Det ødelegger så mye på så mange måter, ikke bare mister man fullstendig fokus og konsentrasjon, men det undergraver selvtilliten, gjør deg mistroisk, får deg til å føle at du ikke fortjener at noen er gla' i deg og gjør at du synes det er vanskelig å stole på og binde seg til nye mennesker. Men heldigvis blir det sakte men sikkert bedre, og tanker om han har blitt redusert fra 30 ganger i timen til 10 ganger om dagen.


Over til noe litt mindre emo, hurra meg rundt! Om et døgn er jeg sannsynligvis å finne dansende på en bardisk i Rhodos by så jeg skal nok fort glemme gårsdagens mareritter!



Whitney Houston - Didn't we almost have it all

when you're stroking mama, mama's stroking you

Ja, siden Roland så pent har bestemt seg for å henge meg ut med bilder av snasne ansiktsuttrykk på webcam så har jeg satt sammen en liten hevn selv! Ikke bare har jeg ett, men 9 bilder som illustrerer at Roland også har sine moments. Enjoy, min favoritt er "keegis-sleiken-som-lager-ekle-assosiasjoner"...


Det øverst til høyre hvor han ser ut som en kråke er jo også en favoritt selvfølgelig!
:)


Queen Latifah - When you're good to mama (from Chicago)